Ulike former for klatring
Klatring finnes i flere varianter. Du kan klatre nær bakken uten tau eller med fullt utstyr på en loddrett klippe. Isklatring på en frossen foss, ekspedisjon til vanskelig tilgjengelige fjell eller i klatrehallen rett rundt hjørnet - det er mange små og store vegger som venter på deg.
Bouldring
Ordet bouldring kommer fra det engelske ordet "boulder". Her klatrer man på store steiner, uten tau. Sikkerhetsutstyret består av en crashpad, ofte kalt en "pad". Det er en tykk, sammenleggbar madrass som du lander på hvis du faller. Bouldring innendørs er rett og slett klatring på lave vegger med en tykk matte under. Klatrekompiser er viktige for sikkerheten fordi de hjelper deg å lande så balansert som mulig hvis du faller. Dette kalles "spotting".
Deep water solo - DWS
Dette ligner på buldring, men i stedet for en madrass eller tykk matte klatrer du over dypt vann. Skulle du miste grepet, får du en (u)frivillig dukkert.
Topptauklatring
Sammen med en erfaren sikrer trenger du ikke tenke på noe annet enn å prøve å komme deg opp på klatreveggen eller klippen. Tauet er sikret via et anker på toppen og er alltid strukket mellom klatreselen din og sikreren. Hvis du faller, faller du derfor bare så langt tauet strekker seg for å dempe fallet, altså nesten ingenting.
Sportsklatring
Sportsklatring innebærer at du sikrer deg ved hjelp av bolter som er festet i fjellet eller klatreveggen. På vei opp klikker du inn korte løkker (også kalt "quickdraws") i boltene, og klipper inn tauet før du klatrer videre. Hvis du mister grepet, vil sikreren bremse fallet ditt. Hvor langt du faller, avhenger av hvor mye tau som har blitt trukket ut siden forrige sikring.
Tradklatring - "tradklatring"
I stedet for bolter bruker man ulike typer sikringer som kan lirkes inn i sprekker og andre formasjoner i fjellet, for eksempel kiler, kamkiler og heksendrikk (ofte kalt "hexes"). Det kreves mye øvelse for å gjøre klatringen trygg.
Bigwall
Bigwall er akkurat det det høres ut som: klatring på store, vertikale vegger! Rutene tar ofte flere dager å klatre. Yosemite i California er det mest kjente bigwall-området, men det finnes også fantastiske vegger i Norge. Du må ha med deg alt du trenger til veggen: mat, vann, overnattingsutstyr og masse klatreutstyr.
Alpin klatring
Dette er klatring i høye fjell med alpine forhold, det vil si snø, is og bre. Ikke bare utfordres du av selve klatringen, men du utsettes også for andre farer som miljø, vær og vind kan medføre. Alpin klatring krever mye erfaring, men det finnes også fjellguider som leder turer for mindre erfarne klatrere. Isklatring Med isøkser i hendene og stegjern på føttene tar du deg opp mer eller mindre loddrett is. Det kan være på iskalde klipper eller frosne fossefall. Isklatring kan også være en del av en alpin tur. Sikringene består av isskruer som du fester i isen. Klatring med isøks og stegjern på bart fjell kalles "drytooling".
Ekspedisjonsklatring
Når det kreves en ekspedisjon for å gjennomføre en bestigning, kalles det "ekspedisjonsklatring". Disse kan ta mange forskjellige former. Du kan være en del av en guidet gruppe som får mat, telt og veiledning - eller du og partneren din kan klatre på egen hånd. De høye toppene i Himalaya er selvsagt de mest kjente destinasjonene.
Via ferrata
Forestill deg en krysning mellom tøff fottur og klatring, og du har via ferrata. Utstyrt med hjelm, klatresele og en Y-løkke med to karabiner, klamrer du deg fast i en kabel som er forankret i fjellet. Hold deg fast i kunstige håndtak og tråkk opp de gropete trinnene. Risikoen for å falle er minimal - via ferrata er en fin måte å teste følelsen av "masse luft under føttene" på!
Innendørs klatrehaller
Klatrehaller finnes i mange forskjellige former, fra kritthvite, sjarmerende klubbhus til store, kommersielt drevne klatrehaller. Her kan du som regel prøve både buldring og tauklatring. Du trenger vanligvis ikke kurs for å prøve buldring. Men vær forsiktig så du ikke går under noen som klatrer. Du må ta et kurs ("grønt kort") for å kunne sikre topptauklatring. Hvis du vil klatre og sikre ledeklatring, må du ta et videregående kurs ("rødt kort").
Foto: Linus Meyer