Førstehjelp - vær forberedt

Ekspedisjonslege Olivia Kiwanuka er kirurg og driver firmaet Adventure Medicine, hun har lang erfaring med førstehjelp i villmarken. Her presenterer vi trinn-for-trinn-metoden L-ABCDE som hun underviser i. Men du trenger selvfølgelig mer kunnskap og øvelse for å takle virkelige situasjoner.

L - Livstruende situasjon

Skaff deg oversikt over situasjonen. Er det fare på ferde, hvor mange personer ser ut til å være skadet, hvor mange av dere kan hjelpe, og hva ser ut til å ha skjedd? Hvis det er en alvorlig ulykke som har skjedd i nærheten av der hjelpen er tilgjengelig, er det viktig å slå alarm tidlig. Hvis hjelpen er to timer unna, du er alene og må gå bort for å få dekning, er det bedre å gjøre en akutt innsats på egen hånd og deretter slå alarm. Hvis du har oversikt over situasjonen, har du også mer informasjon å gi når du ringer etter hjelp. Sjekk om du befinner deg i en livstruende situasjon. Det kan for eksempel være en bresprekk i en isbre, strømmende vann, fare for steinsprang osv. Flytt personen hvis det er for farlig å bli værende. Sjekk om personen kan ha skadet nakken, og vær i så fall forsiktig så du ikke forårsaker mer skade.

A – Airway and C-spine – Luftveier og stabilitet i nakke

Hvis vi ikke får oksygen, kan vi få permanent hjerneskade etter tre minutter. Sørg for at personen har frie luftveier. Se, lytt og kjenn etter om personen puster. Se om brystkassen hever seg, lytt om du hører pusten eller kjenner pusten mot kinnet ditt. Snorking eller uregelmessig pust er tegn på at noe blokkerer luftveiene. Sjekk for eksempel at tungen ikke har falt bakover og blokkerer luftveiene. Hvis tungen blokkerer luftveiene: vipp haken opp eller trekk underkjeven fremover. Sjekk om personen kan ha skadet nakken, og vær i så fall forsiktig så du ikke forårsaker mer skade.

B – Breathing – Pust

Se, lytt og kjenn etter om personen puster. Se om brystkassen hever seg, lytt om du hører pust eller kjenner pusten mot kinnet. Hvis personen ikke puster, skal du utføre HLR:

1. Sørg for at personen ligger på ryggen.

2. Plasser det ene håndleddet midt på brystkassen, mellom brystvortene, og legg den andre hånden på toppen.

3. Trykk brystkassen fem centimeter ned. Trykk hardt og raskt, og hold en hastighet på omtrent hundre trykk per minutt. Gjør 30 brystkompresjoner.

4. Åpne luftveiene ved å bøye personens hode bakover med en hånd på pannen mens du løfter haken opp med to fingre. Hold personen i nesen og blås luft inn i munnen slik at brystkassen hever seg. Gjør to innblåsninger.

5. Veksle mellom 30 brystkompresjoner og to innblåsninger til personen begynner å puste normalt eller til hjelpen ankommer. Det er spesielt viktig å delta på et HLR-kurs for å sikre at teknikken er korrekt.

C – Circulation and bleeding control – Sirkulasjon og blødningskontroll

Sjekk om personen har synlige ytre blødninger. Stopp blødningen med manuelt trykk med hånden eller en turniké. Improviser en bandasje hvis du ikke har en med deg. Det kan være nyttig å øve på å knyte en god stasestrikk hjemme på forhånd. Se etter indre blødninger: Kjenn etter om det strammer i brystet, magen, bekkenet eller lårene, eller om personen har brukket ribbeina. Sjekk pulsen.

D – Disability – Våkenhetsnivå og nevrologisk svekkelse

Sjekk hvor våken og responsiv personen er. Hvis personen er søvnig eller vanskelig å vekke, er dette et tegn på at noe er galt. Sjekk om personen beveger armer og ben, hvis ikke kan det være et tegn på ryggmargsskade.

E – Expose, environment and evacuation –Helkroppsundersøkelse, beskyttelse mot omgivelsene og evakuering

Beskytt personen mot nedkjøling og overoppheting. Utfør en helkroppsundersøkelse, og husk å se etter skader på rygg og føtter, de er lette å overse. Planlegg for mulig evakuering.

I tillegg til L-ABCDE-metoden er det andre viktige trinn du bør kjenne til for å kunne gi førstehjelp i villmarken. Kaldt vær forverrer for eksempel tilstanden til en skadet person og kan føre til livstruende komplikasjoner. En frisk person uten klær er allerede utsatt for hypotermi ved 27 grader. Beskytt personen mot hypotermi med for eksempel klær, tepper eller kroppsvarme. Det kanskje viktigste steget? Å være godt forberedt.