Sarek

Sarek nasjonalpark er en av Sveriges eldste nasjonalparker. Den ble etablert så tidlig som i 1909 og er nå en del av Laponia verdensarvområde sammen med Muddus nasjonalpark, Stora sjöfallet og Padjelanta. Det finnes over 100 isbreer, og av Sveriges 13 topper over 2000 meter ligger seks i Sarek. Store elvedeltaer slynger seg gjennom dalene, der elg og rein beiter blant stormaure, fjell-lav og smørblomst.

I den dramatiske og vakre naturen i Sarek kan du møte bjørn, jerv og gaupe. Reindrift har vært en del av Sareks historie i årtusener, og er fortsatt et viktig område med flyttveier, kalvingsland, beiteområder, gjeterområder og reindrift.

Fotturer i Sarek nasjonalpark

Den som skal på tur i Sarek bør være vant til å bære tung sekk, kunne orientere seg ved hjelp av kart og kompass og være forberedt på vanskelige ruter. Det er krevende å vandre her, for eksempel finnes det ingen hytter eller merkede stier. Du må ha med deg telt, kjøkken, soveutstyr og all maten du trenger i tursekken.

Husk også at du vil ha begrenset bruk av mobiltelefonen din, ettersom det ikke er dekning i store deler av nasjonalparken. Når du pakker klær, må du sørge for at du er forberedt på hva som helst. Været skifter raskt, og du bør kunne holde deg varm og tørr i all slags vær. Husk at det kan være kaldt her selv midt på sommeren.

Overnatting i Sarek

Det er ingen hytter i Sarek nasjonalpark, men Kongeleden går rett utenfor, og her finnes det både hytter og fjellstasjoner. Det er fullt mulig å overnatte der og gå på dagsturer inn i nasjonalparken. Det finnes noen få gapahuker i Sarek, les videre for oppdatert informasjon om disse.

Allemannsretten gjelder i nasjonalparken, og du kan slå leir hvor som helst i et par dager, men det er ditt ansvar å slå leir og vandre med forsiktighet. Følg reglene som gjelder, og sørg for at du ikke forstyrrer eller ødelegger noe. Velg en leirplass der du ikke skader naturen.

Godt å vite før du går på tur i Sarek

Det finnes en rekke regler å følge for å beskytte den sårbare naturen i nasjonalparken. Her er noen ting du kanskje bør vite:

• Ikke forstyrr reinen i området, spesielt ikke om våren når reinkalvene blir født.
• Det er tillatt å gjøre opp ild i hele Laponia verdensarvområde, men det er ikke lov å tenne bål med pinner som ligger løst på bakken. Det er ikke tillatt å brekke av greiner eller på noen måte skade levende eller døde trær, kvist eller busker. Det finnes ingen grillplasser i nasjonalparken.
• Det er ulike regler for hva som gjelder for hunder i ulike deler av nasjonalparken, les deg opp på hva som gjelder for akkurat det stedet og tidspunktet som er aktuelt for deg.
• Du kan bare fiske etter strenge regler og med gyldig fiskekort.
• Sykling og ridning er kun tillatt på de få veiene som finnes.
• Bær- og sopplukking er tillatt.
• Om sommeren kan det være mye mygg, så sørg for at du har med deg myggnett og insektsmidler - kanskje til og med en mygghatt.

Den mytiske Sarek

Pontus Adolfi hadde lenge drømt om å vandre i Sarek. I fjor sommer realiserte han drømmen - og ble belønnet med minner for livet.

For mange turgåere er Sarek nasjonalpark en mytisk drømmedestinasjon - og det var det også for Pontus Adolfi og hans venn Niko Matikainen.

- Vi ble tiltrukket av ødemarken, utilgjengeligheten og fraværet av hytter og merkede stier, sier Pontus.

Nitidige forberedelser for Sarek

I fjor sommer fikk de endelig muligheten til å realisere drømmen sin. Men forberedelsene startet allerede et år i forveien.

- Vi sjekket kart og YouTube-klipp, leste guidebøker og begynte å planlegge turen. Både Niko og jeg liker å nerde på forberedelsene. Vi planla hvert eneste måltid, tørket vår egen mat og pakket maten dag for dag. Vi gikk gjennom og veide hver eneste gjenstand vi skulle ha med oss. Vi hadde et nytt telt og øvde på å sette det opp og ta det ned i hagen min til det ble rutine. Vi gikk også en øvelsestur med alt utstyret.

De ankom Sarek via tog til Gällivare, buss til Ritsem og båt over innsjøen Akkajaure. Turen startet langs Padjelan-stien og fortsatte mot Ruohtesvagge, en av Sareks mer populære daler, og nabodalene Álggavágge og Sarvesvágge.

Sarvesvágge vakrest i Sarek

- Sarvesvágge var den vakreste delen av hele turen. Vi så ingen andre mennesker på to dager, men en jerv og store reinsdyr. Vi spiste lunsj sammen med reinsdyrene og badet ved en bekk som slynget seg gjennom jungelaktig fjellskog.

Etter en uke nådde de Rapaelva og den passasjen de var mest nervøse for: Tielmavadet.

- Avhengig av hvor høyt vannet står, kan det være mulig å vasse over elven, men vi var ydmyke for at vi kanskje måtte gå en annen vei og gå glipp av en del av den planlagte turen.

Men Pontus og Niko hadde været på sin side og klarte å komme seg over tidlig om morgenen når vannet er på sitt laveste.

- Vi fløt på skyene og feiret med trøffelpølser, reinsdyrkjøtt og parmesan.

Magisk utsikt i Sarek

Turen fortsatte inn i Snávvávávágge, hvor de besteg den 1537 meter høye Låddebákte.

- På toppen kunne vi skue utover Sarvesvágge og Rapadalen, turens beste utsikt. Det var også kult å sitte og lytte til bruset fra isbreene rundt og elven nedenfor.

Etter nesten to ukers vandring kom de endelig frem til Saltoluokta.

- Der nøt vi en siste dag på snaufjellet. Jeg har gått mye i de nordlige Lapplandsfjellene, men Sarek var en helt annen opplevelse. Jeg skulle ønske alle kunne få de naturopplevelsene vi fikk.

Å vandre i Sarek krever forberedelser, kunnskap og riktig utstyr, men det er et oppnåelig mål for alle som er interessert i fotturer og friluftsliv.

Pontus Adolfis' tre favorittdingser:

• Hilleberg Nallo 3 GT. Et klassisk fjelltelt med slitesterk design og konstruksjon. Det er god plass til to personer og alt utstyret for en lengre fjelltur, uten at det er veldig tungt. Et trygt telt å stole på.
• MSR Pocketrocket 2. En gassbrenner som er svært lett, 73 gram, og som nesten ikke tar noen plass. Vi kombinerte den med en lett kokegryte i titan, og det fungerte utmerket.
• Tierra Back Up Hybrid Pant. En skallbukse som har akkurat de funksjonene du trenger, men ikke for mange detaljer. De er vanntette og har en god passform.

Foto: Pontus Adolfi | Tekst: Anna Goldhammer