Trekking i Nepal - tips og råd

– Jeg har så mange gode minner fra Nepal! På 30-årsdagen min, som jeg hadde gleden av å feire i fjellene, ble jeg overrasket med kake og sang på nesten 4000 meters høyde over havet. Da lyset ble slukket i den lille spisesalen i tehuset og bare lysene på kaken var tent, kom tårene. Det var den beste kaken jeg noen gang har spist, sier Isabelle Norén, som jobber på Naturkompaniet i Sverige.

– Å se noen av toppene i virkeligheten er også minner som etser seg fast på et varmt sted i hjertet. Jeg har alltid drømt om å se for eksempel Ama Dablam i virkeligheten, for det er en så utrolig vakker topp, men Everest var selvfølgelig også mektig å se med egne øyne. Det er noe med øyeblikket når du får se noe du har drømt om med egne øyne for første gang. Ofte har du kanskje sett det på bilder eller film flere ganger, og da er det surrealistisk å se det faktisk rett foran øynene dine. Jeg kommer alltid til å huske disse øyeblikkene for alltid.

I dette intervjuet deler Isabelle sine erfaringer fra en etterlengtet trekkingtur til Nepal. Hun gir tips om å prioritere reiseapoteket i sekken, ta med gaver til barna som bor langs trekkingrutene, og forteller om hvordan det er å vandre i stor høyde.

Hvordan forberedte du deg til trekkingtur i Nepal?

Mine forberedelser kan egentlig deles inn i fem områder:

• Trening, pakking, immunisering, forsikring og kunnskap.

Vandring i Himalaya innebærer å gå mange høydemeter opp og ned i stor høyde. Jeg kontaktet turoperatøren min og spurte hvordan jeg best kunne forberede meg på dette, og svaret deres var å trene på det du skal gjøre, det vil si å gå mye opp og ned. Jeg begynte derfor å forberede meg omtrent et år i forveien ved å gå turer (helst i tursko, de skal være godt innkjørt på stedet i Nepal) med tung tursekk, bakketrening og trappemaskin.

Høyden blir heller ikke like hard hvis kondisjonen er god, da dette gir deg bedre oksygenopptakskapasitet. Jeg forsøkte derfor å gjennomføre minst én intervalløkt på sykkel i uken. Sist, men ikke minst - å gå med tung ryggsekk er hardt for knærne, men å gå nedoverbakke med tung ryggsekk er veldig hardt for knærne. Det er derfor viktig å trene styrke, spesielt baksiden av lårene, for å gjøre knærne så sterke og stabile som mulig. Mitt tips er å ta hjelp av en personlig trener for å få øvelser og opplegg som passer deg og dine mål - det gjorde jeg da jeg var veldig uvitende om styrketrening før dette.

Når det gjelder pakking, er det viktig å finne balansen mellom å ikke pakke for mye, men likevel ha nok til å takle kalde netter og eventuelle væromslag. Jeg begynte med å sjekke om det var noen restriksjoner når det gjaldt vekt og lignende, og på flyet fra Katmandu til Lukla hadde vi kun lov til å ta med 15 kg inkludert håndbagasje. Basert på dette kunne jeg så planlegge pakkingen min. Siden man bor i enkle tehus uten isolasjon, trenger man klær og soveposer tilpasset vinterforhold for å sove godt. Mitt tips er å begynne å gå gjennom hva man har hjemme i god tid for å kunne planlegge eventuelle innkjøp og lån av duppeditter. Fra vår lokale turoperatør i Nepal fikk vi låne mye (sovepose, dunjakke, duffelbag osv.) hvis vi trengte det.

Det er viktig å sjekke i god tid før reisen hvilke vaksiner man anbefales å ta før man reiser til Nepal. Dette kan variere avhengig av hvilket område og hvilken tid på året du reiser, og hvor lang reisen er. Det kan ikke understrekes nok at det er viktig å holde styr på reiseforsikringen. I mitt tilfelle ville jeg ha en forsikring som dekket en eventuell evakuering med helikopter opp til 4000 m. Det viktigste er - som alltid - at du kommer velinformert til fjells for å maksimere sjansene for en hyggelig tur. Les deg opp på området, hvordan du skal håndtere høydesyke, værforhold, klima osv.

Når er den beste tiden å dra på trekking i Nepal?

Det er viktig å sjekke i god tid før reisen hvilke vaksiner man anbefales å ta før man reiser til Nepal. Dette kan variere avhengig av hvilket område og hvilken tid på året du reiser, og hvor lang reisen er. Det kan ikke understrekes nok at det er viktig å holde styr på reiseforsikringen. I mitt tilfelle ville jeg ha en forsikring som dekket en eventuell evakuering med helikopter opp til 4000 m. Det viktigste er - som alltid - at du kommer velinformert til fjells for å maksimere sjansene for en hyggelig tur. Les deg opp på området, hvordan du skal håndtere høydesyke, værforhold, klima osv.

De beste dingsene for trekking i Nepal?

Jeg er veldig glad for at jeg la litt ekstra vekt og omtanke i reiseapoteket mitt - det skulle vise seg å være nødvendig for hele gruppen.

• Ipren: Hodepine er svært vanlig i høyden, så Ipren var en livredder og gjorde stor lykke.
• Strepsils: Den tørre, kalde luften skulle vise seg å gi oss alle vondt i halsen.
• Nesespray: generell nesetetthet var også noe vi alle led av.
• Væskeerstatning: Vi drakk mye væskeerstatning ettersom kroppen absorberer mye væske i stor høyde, og det er derfor vanlig å bli veldig tissetrengende uavhengig av om man har drukket eller ikke (avgjørende for å føle seg bra i stor høyde er også å drikke mye vann, ellers risikerer man å tørke ut).
• Dextrosol: var også en livredder flere ganger når blodsukkeret falt midt i en tøff klatretur.
• Liniment: de fleste av oss fikk vondt i en eller annen del av kroppen i løpet av turen, og da er liniment veldig fint å smøre på.

Ellers var de beste dingsene:

• Komfortable tursko til å gå i
• Duntøfler til kvelder og netter i tehusene (det er fint å starte natten med duntøfler i soveposen for å holde varmen)
• Dunbukser
• En ulllue som dekker ørene, er fin å ha på om natten
• Nalgene vannflaske: praktisk å henge lett tilgjengelig på ryggsekken. Stor åpning som gjør det enkelt å fylle på rent vann. Perfekt å ha litt kokende vann i og legge i soveposen hvis du fryser om kvelden. En ekte perle på turen.

Det viktigste er egentlig å finne ut hva som er det viktigste for at du skal kunne gjennomføre turen, og hva som vil være svært vanskelig å erstatte på stedet hvis du ikke tar det med hjemmefra. I tillegg til mine must-haves som varm sovepose, godt slitte støvler, reiseapotek og pass, valgte jeg å prioritere kamerautstyr og hygieneartikler. Ettersom jeg er veldig fotointeressert, var det opplagt for meg å prioritere fotoutstyr. Hygieneartiklene så jeg på som det viktigste for å holde sykdommer unna. Det var faktisk mulig å dusje på mange av tehusene vi besøkte, men med tanke på kulden i rommene og dermed risikoen for å sovne med vått hår, ville jeg unngå det og valgte i stedet å være forsiktig med våtservietter og håndsprit.

Hvilken tursti i Nepal?

Jeg gikk en tur som heter Everest Panorama Trek sammen med fem andre svensker og vår nepalske guide Babu. Vi startet reisen med noen dager i Katmandu før vi tok flyet til Lukla, der trekket skulle starte med utsikt til landsbyen Tengboche. Deretter gikk ruten vår via følgende landsbyer: Lukla-Phakding-Namche Bazaar-Tengboche-Manju-Lukla, med en ekstra dag til akklimatisering i sherpa-landsbyen Namche Bazaar. Namche er en av de største landsbyene i Everest-regionen med flere restauranter, butikker, tehus og en skole. Vi valgte å bo der i to netter for akklimatisering. Tengboche på 3867 meter over havet var det høyeste punktet vi skulle nå på trekket, og er kjent for sitt buddhistiske kloster der vi fikk delta i en utrolig spennende seremoni sammen med munkene.

Hvordan skiller fotturer i Nepal seg fra fotturer i Sverige?

En stor forskjell mellom fotturer i Nepal og fotturer i Sverige er selvfølgelig høyden. Lukla - som er utgangspunktet for fotturer i Everest-regionen - ligger på 2800 m. Allerede der er vi nesten 800 m høyere enn sørtoppen av Kebnekaise, og luften blir stadig mer oksygenfattig jo høyere opp du kommer. Det betyr at du må gå mye saktere enn du trenger å gjøre i Sverige, og du blir fortere sliten. På grunn av høyden må du også planlegge inn akklimatiseringsdager for å gi kroppen en sjanse til å tilpasse seg, noe vi ikke trenger å tenke på under en tur i den svenske fjellheimen.

En annen forskjell som overrasket meg litt, var den utrolige logistikken av varer og tjenester langs stien mot Everest Base Camp. I de svenske fjellene er stiene ofte ensomme, og i noen tilfeller kan du til og med gå en hel tur uten å se andre mennesker. Himalaya er sherpafolkets hjem, og de lever i mange tilfeller sine liv på svært avsidesliggende steder i disse fjellene, noe som betyr at det finnes samfunn med skoler, varer og tjenester som vi ikke er vant til å se i de svenske fjellene. Når det er sagt, er det viktig å huske på at det meste av det som finnes på fjellet, bæres dit av sherpaer eller av dyr, så til tross for overfloden av varer er det viktig å tenke på hvordan du forbruker dem.

Når bør du bestille reisen, og hva må du bestille på forhånd (soveplasser osv.)?

Jeg bestilte i god tid (over et år) da jeg ville sikre meg plass på turen som gikk over bursdagen min, men ofte trenger man ikke å ha så lang tid i forveien. Ettersom jeg valgte å reise med et selskap som planla hele turen, slapp jeg å bruke energi på å bestille verken soveplasser i tehusene eller flyreise selv - alt dette ble løst av selskapet. Jeg syntes det opplegget var utrolig fint og smidig, og jeg var veldig fornøyd. Det er imidlertid viktig å undersøke reiseselskapene nøye og finne et som føles seriøst - det er avgjørende for å få en hyggelig opplevelse. Visum ordner man på egen hånd på flyplassen i Katmandu, og det er viktig å sjekke hva som gjelder før man reiser slik at man har eventuelle passbilder eller papirer som trengs.

Noen andre tips?

Sørg for å ta med penger i tips til guideteamet, noe som er vanlig å gi.

Er det mindre oksygen i luften? Hvordan føltes det, og hvordan forberedte du deg på det?

På rundt 2500 meters høyde over havet starter akklimatiseringsprosessen for kroppen vanligvis når det lave lufttrykket begynner å merkes. På vår tur var vi som regel høyere enn det, og den oksygenfattige luften ble derfor følt av de fleste av oss på en eller annen måte. For meg ga det seg utslag i periodisk hodepine, innsovningsvansker noen netter på grunn av høy puls og en utrolig tissetrang. Dette var noe jeg var forberedt på, ettersom jeg hadde lest mye om store høyder før turen. Så fra første stund på turen forsøkte jeg å gjøre visse ting for å minimere symptomene mine, noe som på ingen måte var revolusjonerende tiltak, men akk så viktig.

Det handlet om å drikke mye, spise riktig og sove godt. Jeg drakk store mengder vann, noe kroppen trenger i store høyder for å unngå risikoen for dehydrering. Mat er drivstoff, og for å gjøre så mye som mulig og føle seg så bra som mulig, må man spise - selv om appetitten er lav. Jeg prioriterte søvn, da det er avgjørende for at jeg skal holde meg frisk og føle meg så bra som mulig, og det ble derfor minst 8 timer per natt oppe i fjellet. I tillegg til dette er generelle tips også å puste dypt og ikke gå for fort. Så skader det selvfølgelig ikke å trene litt kondisjonstrening før høydeturen.

Hvordan er det å vandre med guide?

Guidene har utrolig god lokalkunnskap og snakker språket, noe som gjør mye av det administrative, som for eksempel å skaffe turtillatelser til nasjonalparkene, mye enklere. De har også et øye for ting og kan for eksempel peke ut spennende dyr og navngi alle toppene langs veien. Vi fikk se både Nepals nasjonalfugl, som var en fargerik historie, og en Himalaya tahr, som var en utrolig vakker fjellgeit med lang, fin pels. Disse dyrene hadde vi aldri fått se uten guiden vår.

Passer det for alle, uansett alder og fysisk form?

En tur som den jeg gikk passer absolutt for alle aldre, men jeg ville lyve hvis jeg sa at den fysiske formen ikke spiller en rolle. Du må huske på at det er mange høydemeter som skal tilbakelegges, og det vil sette både fysikk og psyke på prøve. Jo bedre forberedt du er når du kommer til fjells, desto mer vil du kunne nyte alt det fantastiske fjellet har å by på.

Snakk om hvordan du får tak i rent vann og hvordan du lager mat.

Det er flere måter å få tak i vann på i de nepalske fjellene. Enten kan man bruke vannrenseutstyr (tabletter eller filter) og hente vann fra kranene i tehusene, eller man kan kjøpe flasker med rent vann. Jo lenger opp i fjellene du kommer, desto dyrere blir vannet å kjøpe. Langs stien mot Everest Base Camp ligger det mange tehus og små, enkle restauranter som serverer mat. Her kan du få alt fra Nepals nasjonalrett Dal Bhat, som består av linsesuppe, ris og litt annet smått og godt, til nudelsuppe, stekt ris eller dumplings. Hvitløkssuppe er også vanlig og sies å hjelpe mot høydesyke. I vårt tilfelle spiste vi alle måltidene våre på disse tehusene, og det var alltid en spennende opplevelse da guidene våre fungerte som både servitører og kokker på tehusene.

Foto: Isabelle Norén