Sliping av kniv
En god kniv kan brukes til mye, og hvis du tar godt vare på kniven din, vil den være en kjær følgesvenn i lang tid. I denne knivguiden lærer du alt om hvordan du sliper og hvesser kniven din, forskjellen mellom ulike ståltyper i knivblad og hvordan du tar vare på knivskaft og knivslirer.
Knivsliping trinn for trinn
Først må du skille mellom noen ulike begreper. Knivens skarpe egg kalles skjæreeggen, og den slipte fasen på begge sider av bladet som danner den skarpe skjæreeggen, kalles slipefasen. Vinkelen på slipefasene kan gjøre eggen stump eller spiss, noe som påvirker knivens egenskaper. Sliping, skjerping og honing er de tre grunnleggende trinnene i prosessen med å lage en virkelig skarp kniv.
Første fase i slipingen
En profesjonell knivsliper utfører sliping på en slipemaskin for å forme eggen. Slipeprosessen avgjør knivens skjære- og slipeegenskaper. I Sverige er det vanlig med en såkalt skandinavisk sliping (scandi-sliping) med en helt flat slipefas på begge sider, noe som gir en god allroundkniv. Hvis kniven er ekstremt slitt slik at eggen er ujevn eller har store hakk, kan det være nødvendig å overlate kniven til en profesjonell knivsliper som gjenoppretter knivens grunnsliping.
Vedlikeholdssliping
Den skarpe eggen på en kniv får mikroskopiske deformasjoner etter hver bruk, og det er grunnen til at kniver mister sin skarphet over tid. Å korrigere eggskarpheten igjen kalles sliping og utføres kontinuerlig. Etter lang tids bruk og sliping kan eggen miste sin jevne kileform, noe som avhjelpes med en vedlikeholdssliping. På en dobbeltsidig brynestein kan du slipe på den finkornede siden og vedlikeholdsslipe på den grovkornede siden. Vedlikehold med en brynestein kalles bryning.
Trimming
Sliping utføres med et tynt lag slipemiddel på baksiden av grovt lær (f.eks. et lærbelte) og er det siste trinnet etter slipingen for å få en virkelig skarp kniv. Knivens slipefas holdes med et lett trykk mot læret, og kniven trekkes frem og tilbake på begge sider av eggen, med ryggraden først. Dette polerer og retter opp eggen ytterligere etter slipingen og kan gi kniven en enorm skarphet. Du har kanskje sett en barberer gjøre dette med barberknivene sine under barberingen for å holde eggen så skarp som mulig.
Sliping av kniven med en brynestein (whetting)
For det meste trenger du bare en liten og fleksibel brynestein for å opprettholde knivens skarphet og gjøre det mulig å slipe den hjemme eller ute i naturen. Det finnes brynesteiner som er laget av sandkorn og som må fuktes før sliping. Det finnes også brynesteiner med et såkalt diamantbelegg som ikke skal fuktes før sliping. Forsøk alltid å slipe slik at eggens kileform forblir den samme som da du kjøpte kniven. Slik sliper du en kniv med skandinavisk sliping som har en flat slipefas.
Tips!
Mal på slipeskråningen med spritstift på forhånd. Da er det lettere å se hvor slipingen skjer og hvor jevnt resultatet blir.
- Hold brynet stille, og legg kniven mot brynet slik at hele slipefasen er i kontakt med brynet.
- Slip bladet med små sirkelbevegelser og et lett trykk på brynet, begynn sakte og vær forsiktig så du ikke skjærer deg.
- Begynn ved roten av bladet og arbeid deg oppover mot spissen mens du gjør sirkelbevegelsene.
- Snu bladet og slip like mye på begge sider av kniven.
- Slip jevnt gjennom hele slipefasen. Test slipingen ved å skrape forsiktig med tommelfingerneglen med eggen vinkelrett på neglen. Hvis den føles ru og kniven trekker små flis ut av neglen, er kniven skarp. Du kan teste ved å skjære i et A4-papir mens du holder det opp med én hånd.
- Gjenta prosessen til kniven er skarp nok.
Ulike ståltyper i knivblader
Enkelt sagt kan stål til knivblader deles inn i tre ulike kategorier: karbonstål, rustfritt stål og verktøystål.
Karbonstål
Knivblader av karbonstål er lettere å holde skarpe enn kniver av rustfritt stål. De er derfor populære for arbeid i harde materialer som for eksempel tre. Noen eksempler på kniver som vanligvis har karbonstål, er bushcraft-kniver, speiderkniver, klassiske Mora-kniver og allroundkniver. Ulempen med karbonstål er at det er følsomt for fuktighet og derfor krever litt mer kjærlighet for ikke å ruste. Sørg for å tørke av bladet grundig etter bruk, og smør et tynt lag med giftfri olje (f.eks. matolje, rå linolje, olivenolje) for å beskytte bladet mot rust. Du kan også prøve å vokse bladet med ren bivoks og varme det litt opp for å skape et rustbeskyttende belegg. La aldri et vått blad ligge i knivvesken, og ikke la det være for mye olje på bladet, da det lettere trekker til seg smuss.
Rustfritt stål
Rustfritt stål krever mindre vedlikehold enn karbonstål, da det ikke ruster like lett, men det kan kreve mer arbeid og bedre slipeteknikker for å holde det skarpt. Kniver i rustfritt stål er populære blant jegere og fiskere av hygieniske årsaker, og for dem som prioriterer mindre vedlikehold fremfor maksimal skarphet. Det er mengden krom (CR) i stålet som avgjør hvor rustent det blir. Stål med svært lavt krominnhold kan ruste i normal luftfuktighet hvis det ikke behandles. Med et krominnhold på minst 11,5 % er stålet svært motstandsdyktig mot fuktighet og begynner å kalles "rustfritt", men med disse nivåene kan det likevel ruste hvis det for eksempel utsettes for saltvann. Skyll og tørk kniven før du legger den bort for oppbevaring, selv om den er "rustfri".
Verktøystål
Kniver av verktøystål kan være laget av enten karbonstål eller rustfritt stål, avhengig av hvor mye krom (CR) som er blandet inn i stålet. Verktøystål er hovedsakelig utviklet til skjæreverktøy i maskiner, men brukes også i knivblader. Her er det stoffet vanadium (V) som gir kniven en mer permanent egg som holder skarpheten lenger. Ta vare på kniven din av verktøystål ved å holde den ren og tørr og olje den innimellom med giftfri olje.
Knivhåndtak
Vedlikeholdsfrie materialer Gummi, plast, Micarta, Elforyn, Thermorun, Grilon, Zytel, perlemor og karbonfiber er noen eksempler på materialer som brukes i knivhåndtak som ikke krever noe spesielt vedlikehold.
Horn og bein
Tradisjonelle naturmaterialer som horn og bein har godt av å få en dråpe giftfri olje i ny og ne. Du kan bruke matolje, rå linolje eller olivenolje som du har hjemme.
Lær
Lær er et naturmateriale som lenge har vært brukt til knivskaft og knivslirer. Som håndtak skal det helst ikke behandles i det hele tatt, men håndteres forsiktig til det har fått en naturlig beskyttende mørkere overflate. Lærhåndtak bør aldri oljes, da det myker opp læret og gir dårligere grep. Du kan prøve å vokse lærhåndtak hvis du vil beskytte det litt ekstra.
Tre
Knivhåndtak av tre finnes i uendelig mange varianter. Tre sveller når det tar opp fuktighet og krymper når det tørker, noe som kan føre til at det sprekker. En tommelfingerregel er å holde trehåndtaket tørt og oljet for å unngå at det sprekker over tid. Noen trehåndtak er impregnert med for eksempel linolje og terpentin for å øke motstandsdyktigheten mot fukt. Det finnes også lakkerte håndtak som kan trenge å slipes og lakkeres på nytt etter mye slitasje. Stabilisert tre er tre som er mettet med epoksyharpiks og derfor krever lite vedlikehold.
Knivslire
Knivslirer er ofte laget av plastmateriale eller lær. Plast trenger ikke noe vedlikehold, men skinn trenger jevnlig smøring. Bruk lærfett eller lærvoks. Hvis læret er veldig tørt, kan det ha godt av å bli oljet før du smører det med fett eller voks. Tørk av det overskytende etter at læret er fuktet, da for mye voks eller fett kan forårsake dårlig lukt eller gi grobunn for råte.
Sjekk sømmene på knivsliren med jevne mellomrom, og reparer den hvis den er skadet. På den måten holder kniven din seg trygg i mange år.
Foldekniver
Alle foldekniver har en foldemekanisme, og noen ganger har de også skruer som holder kniven sammen. Gi foldemekanismen en dråpe smøremiddel av og til, og sørg for at den er ren i sporet der bladet er beskyttet. Sjekk gjerne at ingen skruer er løse.